Virus halsbetennelse varighet

Hvorfor brukes antibiotika? Samtidig demens Tisser oftere? Ynker seg ved vannlating? Sterk urinlukt? Grimaser ved vannlating? Urinstix eller ikke? Do general practitioners' consultation rates influence their prescribing patterns of antibiotics for acute respiratory tract infections? Out-of-hours antibiotic prescription after screening with C reactive protein: a randomised controlled study. Large variation in antibacterial use among Norwegian nursing homes. Scand J Infect Dis. Exploring the nurses' role in antibiotic stewardship: A multisite qualitative study of nurses and infection preventionists.

Hun er slapp og har surklete respirasjon. Du er helsefagarbeider og skal hjelpe Sylvia. Hvilke og hvorfor? Gi begrunnelse for hvert tiltak.

I dag hjelper hun Hambro med morgenstellet. Hvordan kan du eventuelt se det? Eller hvorfor kan du eventuelt ikke se det? Hvorfor er det slik? Hva tenker du om det? Det er en av kroppens varslingsmekanismer, et signal om at noe er galt. Det er noe vi skal ta alvorlig og forholde oss til.

Hjernen oppfatter og tolker nerveimpulsene og setter i gang forskjellige reaksjoner. Blant annet produserer hjernen endorfiner. Vi skiller mellom akutte og kroniske smerter:. De vanligste formene for kroniske smerter er for eksempel vondt i ryggen, nakke- og skuldersmerter eller hodepine. Fysisk smerte kan skyldes en skade i for eksempel en muskel, en knokkel eller et ledd. I den sammenhengen snakker vi ofte om smerteterskel. Smerteterskelen varierer lite fra menneske til menneske.

Her er det store variasjoner fra person til person. Hvordan kan du finne det ut? Psykogene smerter er ikke mindre ubehagelige for pasienten enn andre smertetyper. Idiopatisk smerte. Tenk deg at du har tannpine. Hvordan vil du beskrive smerten? Og hvordan tror du smerten er dersom du fikk et hjerteinfarkt? Eller dersom du falt og brakk et ribbein? Ofte er det en sammenheng mellom fysisk og psykisk smerte. Hvis du har sterke brystsmerter, kan du bli redd for at det er noe galt med hjertet.

Redselen er en psykisk smerte som kan forverre den fysiske smerten. Akkurat som fysiske smerter kan psykiske smerter ha forskjellig varighet og intensitet.

Psykisk smerte bruker vi om plager og ubehag knyttet til psyken eller sinnet. Psykisk smerte kan for eksempel komme av sorg: Personen har mistet noen eller noe som betyr mye for ham. Bakgrunn og tidligere erfaringer. Derfor biter han kanskje smerten i seg og sier ingenting. Fysiologiske forhold. Kunnskap, informasjon og motivasjon. Smertens kvalitet. Hvor intens er smerten? De venner seg ikke til smerten, slik mange tror. Tvert imot opplever de at smerten blir mer uutholdelig.

Sinnsstemning og livssituasjon. Angst og smerte henger sammen. Smerte skaper angst. Jo sterkere smerten er, jo reddere blir vi. Dermed blir det som er vondt, enda vondere. Irritabilitet og engstelse er vanlig. De kan isolere seg og etter hvert bli ensomme og deprimerte. Personen kan miste selvstendighet, slik som Marta.

Han tenker at det vil redusere smertene, men dessverre er det motsatt: Mindre fysisk aktivitet forverrer smertene. Marta er en hjemmeboende eldre dame. Husarbeid er vanskelig. Tidligere var Marta en glad og sosial pensjonist. Derfor holder hun seg stort sett hjemme. Reagerer han for eksempel annerledes enn han pleier?

Vi puster ofte raskere og mer overflatisk ved sterke smerter. Kanskje gisper pasienten, eller han holder pusten i korte perioder. Pulsen blir raskere. Noen er urolige eller gynger fram og tilbake. Aksel jobber som helsefagarbeider i et botilbud for mennesker med rusproblemer. Det er Magnar som bor i 2A. Mange sier ifra hvis de har vondt et sted. Ta gjerne utgangspunkt i det du har observert, for eksempel: «Jeg la merke til at du ynket deg da du reiste deg.

Hvor gjorde det vondt? Men kanskje er du ofte inne eller hjemme hos en pasient eller bruker som har smerter. I tilfelle hvilke? Smerteskala 0. Personer med kognitiv svikt klager mindre over smerter enn andre. Betyr det at de har mindre smerte? Systematisk kartlegging er derfor viktig. Stopp bevegelsen om du observerer smerteatferd.

Fyll ut skjemaet umiddelbart etter hver bevegelse:. Inkluder alle dine observasjoner fra i dag og de siste dagene siste uken.

Bruk front- og baksiden av kroppstegningen aktivt. Sett kryss for dine observasjoner relatert til smerteatferd smertelyd, ansiktsuttrykk og avvergereaksjon. I mange tilfeller vil behandlingen kombinere flere metoder. Det finnes mange forskjellige smertestillende legemidler. De vanligste er preparater med paracetamol eller acetylsalisylsyre og opioider for eksempel morfin og Paralgin forte.

Spesielt gjelder det Paralgin forte og andre opioider. Kvalme og brekninger er en annen vanlig bivirkning. Snakk med rolig, dempet stemme og bruk rolige bevegelser. Samtidig er det viktig at du ikke bagatelliserer det pasienten opplever. Det samme gjelder kalde og varme omslag, men bruk aldri varme omslag hvis det er snakk om en betennelsestilstand.

Det forverrer situasjonen. Mange har god effekt av rolig, dempet musikk eller sang. Ofte svetter de litt ekstra og ligger urolig. Det hjelper hvis han puster dypt, det vil si «med magen», og regelmessig.

Smerter oppleves ulikt. Nevn noen vanlige former for kroniske smerter. Hva er ditt ansvar i den forbindelse? Hvordan opplevde du situasjonen? Fortell hverandre om det etter tur. Heng arket opp i klasserommet. Du kan ta utgangspunkt i smerter du har opplevd, eller du kan bruke fantasien. Bytt roller. Les og vurder hverandres rapport til slutt. Arbeid i grupper. Bruk et stort ark og lag tankekart.

Alternativt kan du tenke tilbake og beskrive fire forskjellige situasjoner som du har opplevd. Hvordan ga pasienten uttrykk for smerter? Hvordan beskrev pasienten smertene? Hvordan observerte du smertene? Hva spurte du pasienten om? Brukte du hjelpemidler som kroppskart, ansiktskart og smerteskala? Beskriv og begrunn. Systematisk observasjon, dokumentasjon og rapportering. Hvilke ferdigheter, kunnskaper og holdninger har han eller hun?

Kunnskap om sykdommer. Magnar ringer lederen sin umiddelbart. De blir raskt enige om at han skal ringe Han har lungekreft. Hun trenger veiledning i stellet.

Minda er kvalm og har spist lite den siste tiden. Hun har allergier. Immunforsvaret Immunforsvaret skal forsvare kroppen mot skader. Forebygger betennelsesreaksjoner, som infeksjoner. Immunforsvaret er kroppens forsvar mot smittestoffer. Vi blir utsatt for smitte hver dag, men vi legger ikke merke til det. Svikt kan gi sykdom. Men immunforsvaret kan overreagere og gi en allergisk reaksjon. Stoffer som framkaller en allergisk reaksjon, kalles allergener.

Andre ganger kan immunforsvaret angripe kroppens egne celler og gi autoimmune sykdommer, som diabetes type 1. Hvis denne kontrollen svikter, kan for eksempel celler vokse ukontrollert og gi svulster, kreft. Jo raskere cellene deler seg, desto mer aggressiv er kreftsykdommen. De fleste mikrober vi kommer i kontakt med, blir stoppet av en rekke anatomiske og fysiologiske barrierer. De anatomiske barrierene er hel hud og hele slimhinner. Det kalles symbiose. For eksempel har vi en mengde E.

I tillegg kan normalfloraen endre seg ved behandling med bredspektret antibiotika. Den permanente floraen er ganske stabil hos hver enkelt. Den permanente floraen er imidlertid stabil. Hudens pH-verdi er normalt mellom 4,5 og 6. For eksempel er slimhinna i magesekken sjelden smittet fordi den produserer saltsyre.

Hele, uskadde slimhinner gir god beskyttelse. Det beskytter oss mot infeksjoner. De beveger seg i takt og «dytter» fremmedlegemer oppover, vekk fra lungene og mot svelget. Deretter svelger vi dem eller hoster dem opp.

Det inneholder enzymer som dreper fremmede mikrober og bevarer i tillegg slimhinna fuktig og smidig. Urin har lav pH og er derfor sur. Det inneholder stoffer som dreper bakterier. Forrige uke sydde hun sammen lapper til et teppe til barnebarnet. Fagocytter er hvite blodceller som «spiser» opp fremmede stoffer og mikrober. Det ervervede spesifikke forsvaret er bare rettet mot den aktuelle mikroben som angriper kroppen.

Og den setter i gang en bestemt — eller spesifikk — reaksjon mot denne mikroben. Helsefagarbeider Fedusa er litt bekymret. Noen hvite blodceller, lymfocyttene, kan kjenne igjen og binde seg til «inntrengere» i kroppen.

Sammen bekjemper de de fremmede antigenene, vi er blitt immune. De «husker» den fremmede bakterien eller det fremmede viruset.

Ved et nytt angrep av samme mikrobe kan cellene straks sette i gang produksjonen av antistoffer, vi er blitt immune.

Naturlig, aktiv immunisering. Kunstig, aktiv immunisering skjer ved at du blir vaksinert mot sykdommen. Barn og unge blir vaksinert for de ulike sykdommene gjentatte ganger:. Disse fester seg i luftveiene, men aldri i tarmen. Noen eksempler:. Det gjelder barn, eldre og svekkede og syke personer. Da er de ekstra utsatt for smitte.

Det beskytter mot smitte. En infeksjon kan ha alvorlige eller milde symptomer. Fagfolk trodde at med antibiotika og vaksiner var infeksjonssykdommene under kontroll for alltid. De fleste er pasienter og personale i sykehus. Vaksine er inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet. Inkubasjonstiden er 2—4 dager. Lungetuberkulose er den vanligste formen for tuberkulose. Viruset angriper slimhinnene i nese og svelg. Ofte utbrudd i familier, skoler og helseinstitusjoner.

Vaksine bl. Sykdommen var tidligere vanlig i Norge. I dag blir stort sett personer smittet i utlandet eller gjennom stoffmisbruk. Smitter ved kontaktsmitte, oftest tarm-munn-smitte fekalt-oralt. Kondom beskytter mot viruset. Nedsatt smak- og luktesans er karakteristisk for sykdommen, men forekommer sannsynligvis hos et mindretall av de smittede.

Noen utvikler mer alvorlige symptomer som tungpust, brystsmerter og forvirring. Petra trives godt i bofellesskapet. Det er ikke derfor de trenger hjelp, for eksempel fra deg som helsefagarbeider. Noen har en kjent allergi, det vil si at den er diagnostisert.

Hos andre er det kanskje du som oppdager allergien. Allergi er en samlebetegnelse for plager som skyldes en allergisk reaksjon. Noen av antistoffene fester seg til spesielle celler som kalles mastceller. Mastcellene inneholder kjemiske stoffer. Det mest kjente stoffet heter histamin. Neste gang allergenet kommer i kontakt med kroppen, binder antistoffene seg til allergenet.

Immunforsvaret reagerer som det skal med bl. Immunforsvaret reagerer ikke som det skal, det overreagerer med bl. Hvis denne kontrollen svikter, kan celler vokse ukontrollert og gi svulster, kreft.

En fattig tarmflora kan ha en betydning. Immunforsvaret reagerer ikke som det skal, det danner unormale forekomster av hvite blodceller i angrepet vev og antistoffer i blodet. Ellers vet vi at arv spiller en stor rolle. Denne arvelige disposisjonen kalles atopi. Symptomene kan variere i omfang og styrke hos samme person. Det har blant annet sammenheng med allmenntilstanden og dagsformen. I tillegg vil mange med allergi trenge medisiner, for eksempel antihistaminer som reduserer utslippet av histaminer fra mastcellene, og betennelsesdempende legemidler.

De satte sammen disse stoffene til et sterilt jordpreparat. Effekten var dramatisk: Bakterier som praktisk talt er utradert hos personer med ulike tarmlidelser, blomstret opp igjen. Kilde: hapollon.

Som voksen kan alvorlig allergi begrense valg av yrke og bosted. Det er midt i den verste pollensesongen. For mange skaper sykdommen og eventuell bruk av medikamenter problemer i hverdagen. Tilpass aktiviteter og legg til rette for at pasienten kan bruke den tiden han trenger, for eksempel til stell.

Line arbeider i en bolig for personer med funksjonsnedsettelser. En av brukerne her er Inger Johanne Lid. Petter er helsefagarbeider og jobber i hjemmesykepleien.

Det viser seg at han holder boksen i feil posisjon og puster feil. Former for legemidler. Hos noen utvikler kreften seg raskt og sprer seg til andre organer i kroppen. Andre kreftformer utvikler seg seint. Kulen jeg har kjent i brystet, er kreft. Jeg trodde ikke det kunne ramme meg tenk det …. Uvirkelig, ja, men sant … Jeg skal ha ny samtale med legen i morgen. Men jeg vil ikke tro det verste, det er visst gode muligheter for at jeg skal bli frisk … tror jeg.

Jo, det skal jeg! Jo raskere de deler seg, desto mer aggressiv er kreftsykdommen. Kreftceller kan spre seg til andre deler av kroppen og fortrenge friske celler.

Arv betyr mye for visse kreftformer, som noen former for brystkreft. Ha en sunn kroppsvekt 4. Spis sunt 6. Begrens alkoholinntaket ditt 7. Reduser forurensning — inne og ute Sykehistorien og symptomene kan gi mistanke om kreft. Ved radikal operasjon fjerner kirurgen alt kreftvevet. Behandlingen av kreft kan deles i kurativ behandling og lindrende palliativ behandling.

Immunterapi retter seg mot disse. Det er legemidler som fjerner «bremseklossene» i immunforsvaret. I Norge er behandling med sjekkpunkthemmere godkjent for flere kreftformer.

Kreftbehandling blir stadig mer effektiv, slik at stadig flere overlever kreft. Men det er viktig at kreften oppdages tidlig. Den alvorligste komplikasjonen er at kreften sprer seg til andre organer i kroppen. Ofte brukes disse behandlingsformene i en kombinasjon. De vil trenge forskjellig hjelp og omsorg, avhengig av blant annet alder og personlighet, kreftform, framtidsutsikter, egne reaksjoner og problemer som de opplever i forbindelse med sykdommen og behandlingen.

Husk at hver pasient og hans situasjon er unik. Mange er urolige for framtiden. Det gjelder nok spesielt foreldre til barn og unge. Hva tror du de mener med det? Smerter kan bli et alvorlig problem for noen, men langt fra for alle.

Det er ikke bare den syke selv som blir rammet. Det er vanlig at de reagerer med bekymring, sorg og krisereaksjoner. Sykdommen kan i tillegg. Avmagring er et annet problem som endrer utseendet.

Slekt og venner hjelper ofte til med praktiske oppgaver i hverdagen. Blant annet har foreningen opprettet omsorgssentra rundt omkring i landet. Der driver de direkte pasientrettet arbeid.

Derfor beskriver vi observasjon og tiltak samlet for disse bivirkningene. Det er avhengig av cellegifttypen og doseringen.

De fleste plagene gir seg etter at behandlingen er avsluttet. Kan jeg bli frisk igjen? I tillegg skal de kanskje forholde seg til ny informasjon om hvor alvorlig sykdommen deres er. Det samme gjelder engangsutstyr som du har brukt i forbindelse med stell. Bivirkningene kan vare i flere uker etter behandlingen. Legen forordner kvalmestillende medikamenter i forbindelse med cellegiftbehandling. Det lindrer plagene mye for mange. Kvalme og brekninger er de vanligste bivirkningene ved cellegiftbehandling.

Utrygghet, angst og smerte forverrer symptomene. Akutt kvalme kommer 2—24 timer etter en behandling. Ro og dempet belysning. Under behandlingen skal pasienten alltid ha pussbekken eller liknende lett tilgjengelig.

Men du kan plassere det slik at det ikke er synlig for ham. Fjern alltid pussbekkenet straks etter bruk. Reaksjonene varierer. God munnhygiene. I tillegg hjelper det med hyppig tannstell. Mange synes dessuten at kamillete lindrer. Den normale produksjonen av blodceller i beinmargen blir hemmet, og det blir for lite blodceller i blodet. Vanlige sykdomstegn kan utebli. Det har ingen «hukommelse». Den kjenner igjen mikroben og «husker» hvordan den forsvarte seg mot den sist.

Vi er blitt immune. Tilstanden er livstruende og krever medisinsk behandling straks. Tiltakene ellers er som for sirkulasjonssvikt. Noen andre risikofaktorer er usunt kosthold, lav fysisk aktivitet, overdreven soling og arv. Noen pasienter blir behandlet med immunterapi. Hvordan beskytter den oss mot fremmede mikrober? Og en infeksjon? Skriv stikkord. Hvordan kan du som helsefagarbeider bidra til at pasientene opprettholder et godt immunforsvar?

Infeksjonssykdommer 3 Diskuter med en medelev hvorfor en som er i krise, er mer mottakelig for infeksjon enn andre. Allergi 10 Lag en presentasjon. Gruppeoppgave med presentasjon i form av rollespill, brosjyre eller plakat. Hanne og Lars Erik venter barn. Begge kommer fra familier med en del allergi. Hanne er ikke allergisk selv, men Lars Erik er plaget av astma og pollenallergi. Hvilke problemer og.

Immunforsvaret og infeksjonssykdommer 1 Det er mandag morgen. Lag en presentasjon som du viser for klassen. Finn ut hvordan vaksinen virket. Mange kreftpasienter synes at intens kvalme er en av de verste bivirkningene. En av pasientene er Lydia Haavik. Lydia er i fysisk god form og beveger seg lett rundt i avdelingen. Du arbeider som helsefagarbeider i et bofellesskap med seks leiligheter for personer med utviklingshemning. En av pasientene er Ingrid, som du har lest om i dette kapitlet.

Hvordan kan du hjelpe henne? Kristian er innlagt for cellegiftbehandling. Trine plages med smerter og kvalme, og er ellers slapp og preget av sykdommen. Hun sier selv at det ikke er noe som «smaker». Mannen virker alvorlig og ser sliten ut. Han drikker og spiser lite. I dag har han begynt med antibiotika. Pasient- og brukermedvirkning 3 Ottar sier han ikke «orker mer». Du vet at Ottar er utsatt for komplikasjoner.

Hun har matvareallergier. Du skal lage en kostholdsplan i samarbeid med Minda. Derfra forgreiner de seg i stadig mindre arterier. De minste arteriene kalles arterioler. Arterier og vener er bare til transport av blod mellom hjertet og alle cellene. I lungene tar blodet opp oksygen og kvitter seg med karbondioksid.

I tillegg har blodet blodplater trombocytter. De er viktige for at blodet skal kunne levre seg, koagulere. Monocytter vandrer ut i vevene og blir makrofager, «storspisere». Hver gang hjertet trekker seg sammen, sendes blod ut i arteriene.

Pulsen forteller oss noe om hjertet arbeider normalt eller ikke. Pulsfrekvens pulsens hastighet. Dette tallet faller gradvis, og 60 til slag i minuttet er vanlig hvilepuls hos voksne.

Pulsen er ofte litt raskere hos kvinner enn hos menn. Finn et sted se over der en arterie ligger rett under huden, og legg to eller tre fingrer lett mot den. Ikke bruk tommelen, da kan din egen puls forstyrre pulstellingen. Dokumenter resultatet i pasientjournalen. Marker med r hvis pulsen er regelmessig, med u hvis den er uregelmessig. Av og til kan pulsen bli uregelmessig. Det kommer et lite ekstraslag like etter et normalt hjerteslag.

Normal pulsfrekvens for voksne ligger mellom 60 og 80 slag i minuttet. Pulsfrekvens under 60 slag per minutt hos voksne betegnes som bradykardi, mens hvilepuls over — slag per minutt betegnes som tachykardi. Pulsens kraft eller styrke. Hvis hjertet pumper mindre blod ved hvert hjerteslag, blir pulsen svakere.

Det gir kraftigere puls, som kan beskrives som fyldig. Blodtrykket gir informasjon om sirkulasjonsforholdene i kroppen. Det gikk helt fint, bortsett fra hos A. Det vet jeg ikke om jeg hadde greid.

Arterieveggen er elastisk. Det kaller vi det diastoliske trykket. Derfor er trykket lavest i de arteriene som ligger lengst vekk fra hjertet. Skru opp ventilen og slipp lufta sakte ut. Det er det systoliske blodtrykket. Dette er det diastoliske blodtrykket. Arv betyr noe. Dette kalles ortostatisk blodtrykksfall. Blodet er transportmidlet. Try before you buy, watch the first 10 minutes preview now for free. When Beth Emhoff Gwyneth Paltrow returns to Minneapolis from business in Hong Kong, what she thought was jet lag takes a virulent turn.

Two days later, she's dead in the ER and the doctors tell her shocked and grieving husband Matt Damon they have no idea why. Soon more cases are reported as the virus begins to spread. Researchers mobilize to break the code of this unique biological pathogen as it continues to mutate.